Prøverom
Vi har alle vært i et prøverom en eller annen gang. Noen er der sjelden, mens andre er der nærmest daglig. Opplevelsen kan være forskjellig, hvor enkelte synes det er stressende, at det er et ork, mens andre synes det er behagelig å trekke seg unna selgere og annen støy i butikken. Uansett hvem av disse du er, har prøverommene ett mål: Å få deg til å kjøpe klær.
Prøverom er designet for at vi skal føle oss vel. Malingen på veggene er av og til i en bestemt valør som gjør at du føler et behag når du lukker døra bak deg. Lyssettingen er nøye planlagt for at ikke bare klærne skal poppe, men også at ansiktet og figuren din skal få en flatterende lyssetting. Speilene er store for at du ikke må bruke ekstra energi på å se plaggene du prøver på i kontekst med resten av antrekket. På høyttalerne (som det av og til er i prøverom) spilles musikk som matcher butikkens eller merkevarens uttrykk og dermed får deg med på en reise hvor du passer inn i brandets identitet. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene – prøverommet er skapt for salg.
La oss gjøre det litt annerledes!
Bedre beslutninger
I butikken vår på Grünerløkka i Oslo, har vi også prøverom. Fire stykker, til og med. Alle fire har belysning som får frem klærne på en god måte. Malingen er nøytral og behagelig, knaggrekken på veggen er romslig, musikken fra butikklokalet høres godt inn i prøverommene, og speilene er store. Vi gjør på mange måter det samme som alle andre butikker. Men det er en liten tvist. Vi har nemlig troa på at kunnskap leder til bedre beslutninger og vi ønsker derfor å dra kundene våre gjennom en liten reise – plaggenes reise:
Prøverom 1: Råvaren
I første prøverom møter vi Diego. Han er en sau som lever i Argentina. Sauene vi bruker i ullproduksjon lever et godt liv uten stress og nærkontakt med giftige sprøytemidler. Gresset de beiter på er heller ikke sprøytet med giftige gasser. Råvaren vi får fra disse sauene kalles økologisk ull. Denne måten å produsere ull på koster litt ekstra for bonden, oss som produsent og til slutt; kundene våre. Men vil man kanskje ta bedre vare på plagget man potensielt kjøper dersom man vet hvor ulla kommer fra?
Prøverom 2: Arbeideren
I prøverom nummer to møter vi Rasa. Hun har jobbet hos hovedprodusenten vår, Utenos, over halve livet. Felles for alle produsentene og arbeiderne vi samarbeider med, er at de jobber under anstendige arbeidsforhold. Lønna er rettferdig, arbeidstiden er normal, alle har krav på feriedager, og helgene kan brukes til lek og familietid framfor jobb. På samme tid ligger alle fabrikkene våre i Europa hvor vi har bedre kontroll på arbeidsforholdene, samt at avstanden for transport er kortere. Dette koster litt ekstra – det også.Vi tror at denne informasjonen får deg til å ville ta ekstra godt vare på plagget du kanskje kjøper. At du ser at menneskene bak stingene og finessen, leverer godt håndverk og samtidig har det bra.
Prøverom 3: Forbrukeren
I det tredje prøverommet får du hilse på Terje – eller rettere sagt, t-skjorta til Terje. T-skjorta var en gave til Terje som han fikk for omtrent to år siden. Nå, to år etterpå er den helt brukt opp. "Den ser rett og slett ikke ut i måneskinn", som Terje ville sagt.
Så tenker du kanskje: "To år? Det er vel ikke så lang levetid?"
Vel, i Terjes tilfelle er det ganske lenge. I tillegg til at han tilbrakte tiden på hytta, brukte han t-skjorta hver dag i løpet av de to årene. Han hugget ved, laget mat, leste bøker, gikk turer, plukket sopp, var på butikken og klippet plenen, for å nevne noe.
Å vise og fortelle historien til Terjes t-skjorte som kundehistorie var det opplagte valget. Det er det tydeligste beviset på at man faktisk kan bruke klærne helt opp før man går til innkjøp av nye. Hvis Terje kan påvirke kundene våre til å bruke klærne man allerede har i skapet mer – ja, faktisk bruke dem helt opp før de kjøper nytt, da har Terje utrettet en liten, men viktig jobb for fotavtrykket til kundene våre.
Prøverom 4: Søppel
I det fjerde og siste prøverommet ønsker vi velkommen til Atacama. Dette ørkenlandskapet i Chile, er det mest ubehagelige og synlige beviset på at tekstilindustrien er en av samfunnets verste industrier. Hver dag dumpes tonnevis av klær i denne ørkenen og andre tilsvarende landområder i verden. Grunnen? Overproduksjon og et konsum som er langt større enn behovet. Her dumpes det klær hvor merkelappen fremdeles henger på, sammen med klær som vi nordmenn kaster til gjenbruksstasjoner. Stasjoner for gjenbruk og ombruk har ikke kapasitet til å ta vare på alt de får tilsendt, og klærne blir sendt til steder som Atacama-ørkenen for å dumpes.
Konsekvensene er alvorlige. Jordsmonn, dyreliv, skog og grunnvann blir forgiftet. Økosystemer brytes ned og fremtiden for disse landområdene er nesten umulige å redde.
Hvis kunnskapen om Atacama, hvordan overproduksjon og overkonsumering har en direkte påvirkning på klimaet, får kundene våre til å tenke seg ekstra godt om før de går til innkjøp av et nytt plagg; da har virkelig vårt fjerde prøverom gjort jobben.
Et åpenbart paradoks
Så, ønsker vi ikke å selge klær? Jo, det er klart vi ønsker det. Vi er tross alt et klesmerke som lever av salg. Paradoks? Ja. Men vi håper å nå ut til mange. At kundegruppen vår blir stor sånn at vi kan fordele salgene våre på mange mennesker fremfor å selge mange klær til noen få personer. Hvis alle disse menneskene er med på tankegangen vår om å eie færre klær, bruke dem mye og til alt man holder på med, da skal man ikke se bort i fra at Atacama og andre steder i verden får litt mindre klær å hanskes med i fremtiden.
