September 2022
Jeg har som leder i Northern Playground hatt en usikkerhet jeg har tenkt mye på de siste årene.
Før jeg kommer dit må jeg gi deg litt bakgrunnsinfo: vårt samfunnsoppdrag er å redusere forbruk av klær. Og hvorfor det? Jo, for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Vi ønsker å skape en fremtid hvor du kjøper ei god bukse hvert tredje år i stedet for tre halvgode bukser i året. Så helt enkelt - vi skal hjelpe deg til å endre vaner så ditt fotavtrykk går ned.
Personlig har jeg endret vanene mine de siste årene. Jeg flyr omtrent ikke lenger, jeg spiser nesten ikke industrikjøtt, jeg kjøper mindre og mindre ting og jeg bor i en godt isolert leilighet som jeg ikke pusser opp. Med unntak av bilen (som blir lite brukt og nesten alltid har passasjerer), har jeg gjort ganske store grep for å kutte i mine egne største kilder til klimagassutslipp. Jeg er ingen engel på noen som helst måte, men vanene mine er drastisk endret.
Som gründer av et selskap med store miljøambisjoner, har jeg tenkt at jeg må gå foran, også privat. God ledelse handler tross alt om å være et godt eksempel. Hadde NP vært troverdig hvis jeg hadde flydd verden rundt i ferien min?
Så til usikkerheten min.
Bør målet om å redusere private utslipp også gjelde for alle andre i selskapet. Er det innafor å lage prinsipper for utslipp utenfor jobb for ansatte? For styret? Kanskje til og med for investorer?
Tenk så progressivt om vi som team ble enige om å aldri fly hvis tog var mulig! Men tenk så destruktivt hvis arbeidsplassen begynner å diktere hvordan man skal leve. Jo(sef) Stalin vil de kalle meg.
Disse tankene har surret i hodet mitt i lang tid og jeg har vært veldig i tvil om hvordan jeg kan ta det opp på best mulig måte. Jeg innså etter hvert at teamet har jo valgt å jobbe for NP på grunn av visjonen vår. Så for et par uker siden hoppet jeg i det og sa det som det var: Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal snakke om dette.
Jeg vet ikke helt hva jeg forventet, men jeg fryktet at de ville tenke på det som nok et moraliserende og veldig slitsomt innspill fra meg. Til min lettelse, og kanskje litt overraskelse, skapte temaet ingen kontrovers overhodet. Samtalen som fulgte handlet ikke om det var rett eller galt, men om hvordan vi kunne forholde oss til dette i praksis. Her er noen av spørsmålene og kommentarene:
- Kan vi måle reduksjonene vi gjør og snakke høyt om det til hverandre?
- Kan vi gjøre reduksjonene visuelle for oss i teamet?
- Det er farlig med dos and dont's – må være frivillig
- Det er bedre å måle reduksjon enn totalt utslipp. Totalt utslipp kan bli stigmatiserende.
- Kan vi bli bedre til å diskutere oss i mellom hva som er bra tiltak?
- Kan bedriften legge til rette for at man tar tog istedenfor å fly?
- Det er viktig at vi "live the brand"
- Kan vi låne den klimaboka du referer til?
Et umiddelbart tiltak vi ble enige om er å fortelle om noe miljøsmart man har gjort siste uken på hvert mandagsmøte vi har. Vi har allerede startet og det føles ikke kleint. Denne helga tok også Maja sitt første konkrete skritt ved å skifte ut flyturen til København med tog. 💪
Jeg vil tro dette bare er starten for en lang og spenne diskusjon. Jeg er både letta og stolt. Samtidig er jeg fortsatt litt redd for de mulige negative implikasjonene som kan oppstå når arbeidsplassen begynner å gripe inn i privatlivet.
Dessuten gjenstår både styret og alle 620 medeiere. Hvordan skal vi ta diskusjonen med dem?
P.S. Bøkene jeg refererer til og som jeg vil anbefale på det varmeste er: Thomas Horne - Den store klimaguiden, og Anja Bakken Riise - Mitt klimaregnskap.
En gang i blant sender en av oss ansatte i Northern Playground, ut et brev som gir deg et ærlig blikk bak kulissene til selskapet. Vi mener at åpenhet er en vesentlig del av å være en ansvarlig samfunnsaktør. Dette er det tjuende brevet. Les de andre brevene her.
