Anorakken som skulle vært søppel
Dette er historien om vår nylanserte anorakk og hvordan den egentlig var tiltenkt å havne på søpla midt i produksjonen. Det er også en historie om hvordan tekstilbransjen fungerer. Bruk og kast er ille. Produser og kast er kanskje verre?
Skrevet av: Innkjøps- og logistikkansvarlig Eline Guldbrandsen Marchand
TYNN LYS STRIPE = SØPPEL?
Da jeg startet i NP for litt over et år siden var gjengen godt i gang med design og testing av anorakken i Ventile-bomull. Det skulle bli en anorakk for alle aktiviteter og særlig digget jeg tanken på å utfordre estetikken i langrennssporet (se for deg fargerike logoer på skinnende plastklær). Anorakken ble et av mine første produkter hvor jeg fikk hele innkjøps- og logistikkansvaret. Den skulle blant annet ha et innbygd reparasjons-kit, og mange fiffige, små detaljer, så prosjektet hadde sine utfordringer i utgangspunktet.
Det gikk vel bra, helt til det plutselig gikk ad undas. Leverandøren som skulle farge inn stoffet hadde gjort en feil under innfarging. Dette resulterte i noen tynne striper med fargeforskjell her og der på tekstilene.
Det var starten på et langt sirkus. Leverandøren ville selv ikke godkjenne og levere stoffet og tilbød seg rimelig nok å erstatte alt sammen og produsere på nytt. Hundrevis av meter med høykvalitets bomull ville bli destruert, grunnet noen små skjønnhetsfeil. Dette var noe NP ikke kunne leve med. Det måtte vel være mulig å tenke litt utenfor boksen? Vi spurte vår produsent (LTP) om de kunne være behjelpelige med å skjule disse lyse stripene inne i lommer eller liknende. Funksjonen i stoffet var tross alt helt lik. Dessverre var dette omtrent umulig. Det er datamaskiner som kalkulerer hvordan man plasserer og klipper de forskjellige delene fra en stoffrull, med formål om å få best mulig utnyttelse av stoffet. Problem nummer to var at de av prinsipp ikke ville godkjenne ferdige produkter i sin kvalitetskontroll hvis de hadde slike feil. Hmmm. What to do?
HVA GJORDE VI?
Jeg skal ikke forklare alle detaljene rundt hvert enkelt dilemma, men jeg kan fortelle om resultatet. Etter veldig mye bruk av sjarme, sinne, sunn fornuft og alt imellom, klarte vi å redde tekstilene og produsere (nesten) perfekte anorakker. Det tok ca 3 måneder med forsinkende forhandlinger og at vår brilliante designer, Jorunn, og jeg gjennomførte en visuell kontroll med hver vår lupe av hele produksjonen på et kaldt lager i Askim. Noen veldig få produkter er tatt ut av salg, men ellers skal du være Sherlock Holmes for å finne fargefeilen. Du kan også vite at totalen ble litt rimeligere så vi har satt ned prisen litt.
Vi er stolte av hele denne historien. Kanskje er det mulig å finne en lys stripe hvis du leter, men det er egentlig bare et arr fra et eventyr som endte godt. Arr er tross alt kule, synes jeg. Håper du er enig?
Det som ikke er så kult er at dette skjer hele tiden i denne bransjen. Feil gjøres, og alt blir kastet. Bruk og kast er ille. Produser og kast er kanskje verre?
FINN FEILEN
En gang i blant sender en av oss ansatte i Northern Playground, ut et brev som gir deg et ærlig blikk bak kulissene til selskapet. Vi mener at åpenhet er en vesentlig del av å være en ansvarlig samfunnsaktør. Dette er brev #33. Les de andre brevene her.
