19.11.2023

Hei, Adrian her, butikksjef i Northern Playground 👋

Siden jeg startet i selskapet har en diskusjon rundt plastemballasje gitt meg litt vondt i magen. Delvis på grunn av skam knyttet til en plastpose, og delvis på grunn av uenigheter om temaet på kontoret.

Jeg har jobbet som butikksjef i nesten 10 år og er egentlig mest vant til at det er prisen på emballasje som man diskuterer. Nå opplever jeg noe helt annet og som flue på veggen og nyansatt i selskapet har det vært en berg- og dalbane.

Som jeg har skjønt det, startet hele situasjonen med spørsmålet om hvilken type emballasje vi skulle bruke til de litt større produktene våre, altså jakker og bukser.

- Definitivt ikke plast! uttalte én person

- Enig! Svarte resten av gjengen.

Så i noen år nå har bukser og jakker blitt pakket inn i papirposer. Men her begynte problemene. Papirposene viste seg å være svake og taklet ikke transporten. Det åpenbare var å lage tykkere, mer solide papirposer.

Logistikkeksperten Maja hadde tanker meninger om det:

- Jeg har undersøkt grundig, og for å gjøre de sterkere må vi ha på et lag silikon, som gjør at posen ikke kan resirkuleres. I tillegg medfører tykkere papirpose økt CO2-utslipp, påpekte hun.

- Okei okei - er det ingen mulighet for å droppe emballasje helt? Spurte en.

- Absolutt ikke! Da risikerer mange produkter å bli ødelagte og skitne, forklarte hun.

- Hva med bioplast? Plast laget av planter som er nedbrytbar? lurte vi på.

- Problemet med bioplast er at den ikke blir nedbrutt med mindre det gjøres i et miljø som oppfyller noen spesifikke krav, som per i dag ikke finnes i Norge. Bioplast må derfor sorteres som restavfall og kan ikke resirkuleres.

Det er som du skjønner virkelig utfordrende å finne ut hva som er den mest miljøvennlige emballasjen. Ingen har fasitsvaret, og mange i bransjen prøver å finne alternativer til polybagen – den gjennomsiktige plastposen som klesbransjen bruker milliarder av og som jeg kjenner godt til fra mine år i butikkbransjen. Northern Playground har unngått den som pesten, både fordi den er laget av oljebasert, ikke nedbrytbart materiale, og fordi vi mener det gir en dårlig kundeopplevelse.

Men Maja utfordret oss:

- Vi kan bruke resirkulert plast. Fotavtrykket er minimalt sammenlignet med alt annet. I Norge er folk flinke til å resirkulere plast, så det ikke havner i naturen. Dessuten er posene veldig sterke, slik at produktene kan sendes flere ganger uten å bytte emballasje.

Det var en vanskelig kamel å svelge for noen av oss.

- Hva med opplevelsen? Tenk å kjøpe så flotte produkter i naturmaterialer og få dem servert i ekkel plast? Jorunn og Jo synes det var vanskelig å se for seg.

Kreativ leder Kristoffer tok ordet:

- Hvis resirkulert plast er det med minst utslipp, skal ikke vi være tro mot oss selv og faktisk tåle at kunden ikke liker det? Det er vel faktisk litt rebelsk?

Han hadde et poeng. Og han fortsatte:

- Hva om vi kommuniserer tydelig at dette er plast og viser frem fordelene og baksidene med valget vårt? La oss bare eie at vi gjennomfører noe som gjør vondt!

Og slik ble det til slutt. Se bilde øverst.

Historien over er selvsagt forenklet. Faktum er at vi fortsatt «diskuterer» heftig oss imellom og noen av oss kjenner på skam. Jeg innrømmer at det gjør vondt å levere en ullfleecejakke innpakket i plast til kunder i butikken.

Det som er sikkert, er at vi alle må kjempe for en oljefri fremtid. Vi er nå partnere i et emballasjeprosjekt i regi av bransjeorganisasjonen NF&TA, som skal forske på den beste løsningen. La oss håpe at vi finner noe bra! Håpet må være å lage systemer der vi gjenbruker (ikke resirkulerer) emballasjen. Inntil da - kast plasten i plastavfallet eller bruk den til noe annet fornuftig!