Denne sommeren fylte Northern Playground fem år(!) På et svaberg for et par uker siden noterte jeg meg noen tanker jeg gjerne vil dele, som vanlig uten filter.

Siden det er jubileum er det selvsagt fristende å fokusere på alt det fantastiske vi har fått til, men la meg heller gjøre det motsatte. La meg lufte mine tanker om hvorfor vi aldri burde overlevd til femårsdagen vår.

1. Naive idioter
Kanskje litt tabloid sagt, men faktum er at Magnus og jeg ikke hadde snøring på hva vi holdt på med. En historiker og en statsviter fullstendig blottet for kunnskap og erfaring. Nettverk hadde vi heller ikke. Vi hadde ingenting – utenom en idé og masse energi.

2. Ikke penger
Da vi startet hadde vi ikke en gang 1000 kroner. Med absolutt ingenting å starte med måtte vi «hustle» som galninger fra dag én.

3. Ikke kjendis
Tydeligvis er dette oppskriften til suksess for klesmerker i sportsbransjen i dag: bruke en eller annen eks OL-type og smøre det navnet utover overalt. Vi hadde bare oss selv. Og noen venner.

4. Konkurranse
Jeg vet ikke hvor mange ullundertøysmerker det finnes i markedet i Norge. I hvert fall minst 30, der alle kjemper for harde livet. Og vi trodde det skulle være plass til oss...

5. Ikke team
Som planlagt sluttet Magnus etter hvert i Northern Playground. Det ble veldig sårbart å bare være én person akkurat i det selskapet begynte å vokse. For det første mista jeg kontrollen og det ble begått masse feil. Særlig produkt- og produksjonsfeil. Det holdt meg våken i mange netter og kunne alene vært kroken på døra. For det andre er ensomhet en evig kamp for en gründer. Man skal igjennom mange vanskelige tanker, og det er konstant fristende å kaste inn håndkleet. På et eller annet tidspunkt så går det ikke lengre.

6. Lave marginer
Vi har ikke vært veldig bevisste på å utvikle produkter med gode marginer, altså å tjene gode penger per produkt. Med produksjon i Europa og fokus på bærekraft er det vanskelig å få til.

7. Penger igjen – likviditet
Alt dette har gjort at jeg til stadighet må finne penger for videre drift. Det tar tid og det koster mye krutt. Vi har gått med betydelige underskudd hvert år, og uten positive investorer, banker og Innovasjon Norge hadde det aldri gått.

Phu!
Alle disse syv punktene er gode grunner til å kaste inn håndkleet. Og mange gjør det. Hvis jeg hadde møtt meg selv for fem år siden hadde jeg sagt: «Glem det, det går ikke!». Men så er vi her fortsatt. Og jeg kan ikke annet enn å være stolt av utholdenheten.

Fankern, jeg skulle gjerne latt lista stå ukommentert. Det er reelt alt som står der, men punktene må nyanseres med noen tanker fra 2019.

1. Naive idioter
Dette er nok grunnen til at vi i det hele tatt tenkte på Ziplongs®, Zipbody™ og Zipbra™ – og ikke minst produksjon i Oslo. Som historien ofte viser, skapes innovasjon av folk utenfra. Planen er å fortsette å være naive idioter.

2. Ikke penger
Selvsagt har vi mere å rutte med i dag, men fortsatt vrir og vender vi på kronene. Det gjør at man må være kreativ og det er da de gode idéene kommer. Det skal vi også fortsette med.

3. Ikke kjendis
So what? Vi eksisterer fordi vi har utviklet noe genuint. Det er helten vår og det skal vi fortsette å dyrke. Vi er stolte av at vi har utviklet konsepter som markedet trenger og vil ha – uten å følge «oppskriften».

4. Konkurranse
Desto større utfordring og vi må strekke oss enda lenger. Dessuten går det endelig veldig bra og vi er i en posisjon hvor vi kan si nei til de butikkene vi ikke ønsker å assosieres med.

5. Ikke team
Vel, det går ikke i lengden. Man må ha et dream team. Og faktum er at jeg er omringet med rockestjerner på kontoret i dag. I sommer har vi for eksempel ansatt en ny økonomisjef og i høst ansetter vi igjen.

6. Marginer
Vi får heller være stolt av den kvaliteten vi velger. Det er egentlig den eneste måten for oss. Billige løsninger, eller produksjon hvor vi ikke har kontroll, er utelukket. Da får det heller gå et par år ekstra før det blir overskudd.

7. Money money
Det er noe som bare må løses, og er en jobb som ikke går over med det første. Men vi går kanskje med overskudd i år. Og vi er vanvittig glade for at vi har turt å satse på folkefinansiering. I dag er vi 50 aksjonærer som blør for drakta. Det er både fruktbart og moro.

Som du forstår så har vi ikke valgt den enkleste veien og jeg aner ikke om vi er «over kneika». Men det føles sånn. Vi skal fortsette å utfordre bransjen og oss selv. Og vi er bare så vidt i gang! Jeg gleder meg til 10-årsjubileet. Da satser jeg på å invitere deg til fest Kommer du? 😊

Send oss gjerne en gratulasjon eller tanker om hva du ønsker vi skal fylle de neste fem årene med.

Peace and love,

Jo